Om oss

Jeg heter Ellen, og har hele mitt liv hatt en stor interesse for hund og dyr. Ramdal, paradis på jord, finnes i Halden kommune og her bor vi med hundene våre. Vi deler skogen med rådyr, rev og andre skogboere. Kattene holder gårdens musebestand i sjakk. Hundene våre bor sammen med oss og er en del av familien. De er mye med - og vi er daglig på tur i skog og mark - eller på trening med andre hundeeiere. Som oppdretter er jeg svært opptatt av helse og gemytt. Her er litt om hvordan det hele startet...

Jeg har alltid hatt en stor interesse for alle dyr. Åtte år gammel begynte jeg på rideskole, og omtrent samtidig fikk familien sin første hund, en airedaleterrier ved navn Burre. De første årene var det mest kos for meg og Burre - han var for stor for at jeg kunne gå tur med han. Men i 14-års alderen våknet interessen for alvor og jeg drasset med meg den halvfornøyde og relativt uinteresserte airdalen vår med på både lydighet og agility trening i Follo brukshundklubb og stevner i distriktet. 

Burre var nok ikke den mest motiverte hunden og da jeg var 15 ga mine foreldre etter og riesenschnauzerer Sascha kom i hus. Hun og jeg var sammen i ett og alt. Hun var med meg på jobb i geitefjøset og i stallen. Vi trente lydighet og bruks - og da jeg flyttet på hybel  for å ta landbruksutdannelse ble hun med på lasset. Dessverre ble hun syk og døde før hun fylte 3 år.

Kaos, en sort kongepuddel som gjorde alt hun kunne for å leve opp til navnet sitt gjorde inntog i mitt liv. Vi trente og konkurrerte litt i lydighet og agility, og hun trivdes godt mellom sauer, geiter, kuer og høns på gården vi drev en periode. Da vi flyttet inn i studentleilighet uten tillatelse til hund flyttet Kaos på gård i Rosendal og ble hele 16 år. En herlig hund!

Etter noen hundeløse år kom Labradoren Berlina til oss. Døtrene min var 4 og 6, og gleden var stor i hjemmet!  Interessen for avl har alltid vært der, og Berlina er et fantastisk vesen. Hun er snill, lettrent, arbeidsom og har de riktige proporsjonene. Desverre har hun HD, og dermed ble det ingen valper.

Vårt møte med cavalieren Frida sommeren 2008,og for første gang i livet en liten rase, har vært helt fantastisk! Det sies at en cavalier lett blir til flere - og slik er det her også. Også en lundehund kom inn i familien sommeren 2009 - ei herlig og morsom jente som vokser seg lenger og lenger inn i hjerterota for hver dag som går. Ta en titt under "Våre hunder".

Ta gjerne kontakt:

Hjem